De brukerstyrte sentra besøker Jæren Recovery College

Jæren Recovery College
Jæren Recovery College

Den 24. april dro de seks brukerstyrte sentra; Bikuben regionale brukerstyrte senter, Vårres regionale brukerstyrte senter Midt Norge, Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling – KBT, Sagatun Brukerstyrt Senter, Rom-Agder og Vestavind brukerstyrte senter på tur til Sandes. Hensikten med turen var å besøke Jæren Recovery College og det nyeste brukerstyrte senteret som ble etablert i fjor; Vestavind. Dette var en del av prosjektet Knutepunkt for Recovery, hvor sentra samarbeider om å bli regionale knutepunkt for recovery med mål om å bidra i utviklingen av gode recoverybaserte tjenester i kommuner og foretak med basis i brukerperspektivet. Prosjektet har vært støttet av Helsedirektoratet i perioden 2017-2018, og skal nå videreføres som en del av det ordinære arbeidet for sentra.

Om Jæren Recovery College

På Jæren Recovery College i Sandnes sto prosjektlederne Steinar Trefjord og Tor Arne Riskedal klar til å ta oss i mot. Steinar har jobbet lenge som rådgiver ved mestringsenheten i Sandnes kommune, mens Tor Arne jobber som erfaringskonsulent i Time kommune.

– Det skal være et 50/50 samarbeid mellom fag og erfaring hele veien, sier Steinar.

Steinar Trefjord
Steinar Trefjord

Jæren Recovery College fikk i år 2 millioner i støtte av Fylkesmannen i Rogaland til et forprosjekt med hensikt om utprøving av nye modeller. Eiere av prosjektet er kommunene Sandnes, Stavanger, Time og Sola, NAV, A-larm, Mental Helse og Helse Stavanger og Crux. Målet er å utvikle et college som skal bli en ordinær del av recoverysatsingen finansiert av Fylkesmann og eiere etter prosjektperioden. De har også utarbeidet egen side på Facebook som de bruker aktivt for å gjøre seg kjent og invitere til kurs, workshops og temakvelder med foredragsholdere og dialog. Utgangspunktet for prosjektet var erfaringene fra England, hvor det første Recovery College ble startet i 2009. Målet var å redefinere hensikten med helsetjenester, få en annerledes forståelse av utfordringer og bedring, tilgjengeliggjøre erfaringskompetansen og endre relasjoner både når det gjelder pasienter, behandlere og samfunnet. Gjennom å tilby et «college» beveger man seg bort fra «behandling» og mot det å være en student og aktiv deltaker i eget liv og samfunnet. Samproduksjon mellom fag og erfaring blir vektlagt. Resultatene herfra viser at Recovery College bidrar til personlig progresjon, håp for fremtiden, økt livskvalitet, økt selvtillit og selvkontroll, økt kunnskap og bruk av ferdigheter, mindre skam, empowerment, ny vei i livet, færre innleggelser og mindre bruk av kommunale tjenester.

«Litt bedre liv-skolen»

Recovery College skal tilby ulike kurs som fremmer recovery, håp, mening tilhørighet, identitet og empowerment – selve kjerneområdene i recoverytenkningen. Kursene retter seg mot alle grupper i samfunnet, noe som er sentralt i recovery, dette med å fjerne stigma og bidra til inkludering og like muligheter for alle. På recovery college er man ikke definert på forhånd – her deltar alle sammen rollen som «deltaker» på bakgrunn av at man selv ønsker det. Målet er å gi personer med utfordringer mulighet til et bedre liv, og gjøre fagpersoner i stand til å gi god støtte/hjelp med basis i recovery.

– Målet er å starte opp med kurs til høsten. Det blir antakelig et kurs i tilhørighet og identitet som går over to kvelder på to timer, forteller Tor Arne.

Når utvikling av kurs skulle starte inviterte Steinar og Tor Arne befolkningen til fem workshops for å finne ut hvilke tema som var aktuelle og ønskelig å lære om. På den måten får interesserte være med å definere og sammensette et innhold som treffer behovene. Prosjektlederne understreker at det er mange veier til et bedre liv, og de fikk samlet inn tema og ideer fra mange. Til sammen kom det hele 120 personer på workshopsene, ca. like mange personer med egenerfaring og med faglig erfaring.

Liv og Livar

Her ble deltakerne introdusert til to fiktive karakterer: Livar som skal gjennom en egen recoveryprosess, og Liv som skal gi recoverystøtte. Med utgangspunkt i Liv og Livar diskuterte de muligheter og bremser for recovery, og hvilke tema som er viktig å lære om for å få det til. Tema og stikkord ble notert på post-its underveis. De fargekodet post-it`ene med egen farge for fagpersoner, personer med egenerfaring og pårørende. Dette for å kunne sortere, kategorisere, sammenligne og lage statistikk på de ulike gruppene: hvilke tema de var opptatt av, hva de mente var viktigst og hvordan de la i definisjoner av de ulike temaene. Herfra ble det laget ulike diagrammer og beskrivelser som ble hengt opp i lokalet, for å få et visuelt bilde på temaene og hva man tenker er viktig for å få et bedre liv og gi god støtte i en recoveryprosess. På bakgrunn av det som ble samlet inn og systematisert er arbeidet i gang med å utvikle kurs. Det er etablert en arbeidsgruppe på ti personer som jobber med dette, også her en blanding av fagkompetanse og erfaringskompetanse.