Vi har signert avtale med King’s College London! Nå skal vi forske på recovery sammen

Internasjonal samarbeidsavtale er i havn

Hvordan kan recovery bli implementert i helse- og velferdstjenester? Hvordan er CHIME-modellen (se faktaboks) forankret i denne utviklingen?  

Det er blant spørsmålene vi stiller i forskningsprosjektet om CHIME-modellen vi er i gang med, i samarbeid med anerkjente King’s College London. Prosjektet har også som formål å styrke samarbeidet mellom tjenestene, kommunale og nasjonale systemer/myndigheter og brukerne av psykiske helsetjenester. 

Rett før jul fikk vi endelig signert samarbeidsavtalen i det internasjonale prosjektet, slik at vi nå kan komme ordentlig i gang med arbeidet. Det er en milepæl for prosjektet. 

– Selv om vi manglet noen av formalitetene i prosjektet har vi jobbet forberedende. Vi har utarbeidet en forskningsprotokoll med prosjektbeskrivelse, plan for gjennomføring av feltarbeidet og forskningsdesign. Recovery-feltet er fortsatt et nytt temaområde for meg og jeg har brukt tiden til å bli kjent med recovery-konseptet og fagfeltet. At vi har landet avtalen med King’s College har dog en ekstra motiverende effekt på meg som prosjektmedarbeider- og -koordinator. Det er motiverende å vite at vi etter nyttår kan gå i gang med gjennomføringen av datagenerering.

Prosjektmedarbeider, Anne Hirrich

Hva er CHIME-modellen?  

CHIME-modellen er utformet av blant andre vår prosjektpartner, Dr. Mary Leamy ved King’s College London. Dr. Leamy og hennes medarbeidere har jobbet med å operasjonalisere recovery-konseptet. De har identifisert fem overordnede recovery-prosesser:  

  • Connectedness – Tilknytning 
  • Hope – Håp 
  • Identity – Identitet 
  • Meaning – Mening 
  • Empowerment – Egenmakt 

CHIME-prosjektet styrker forholdet mellom KBT og King’s College London 

KBT har samarbeidet med den fremragende forskningsinstitusjonen tidligere, og med den nye samarbeidsavtalen kan vi styrke dette forholdet ytterligre.  

– Det er godt å kunne reetablere og videreutvikle dette samarbeidet. Det faglige miljøet ved King’s College har en høy internasjonal anerkjennelse som gir prosjektet en faglig tyngde.

Initiativtaker til prosjektet, Karl Johan Johansen (avbildet øverst i saken)

CHIME-prosjektet består av 3 deler: 

  1. Et litteraturstudie utført av Dr. Mary Leamy ved King’s College London 
  1. En undersøkelse (case-studie) av hvilke former for barrierer, men også pådrivere, som underbygger bruken av CHIME-modellen og implementeringen av recovery-orienterte prinsipper. Undersøkelsen vil bli etterfulgt av dialogmøter for å diskutere funn og utvikle anbefalinger for videre arbeid med CHIME-modellen og recovery-orienterte arbeidspraksiser. Dette arbeidet blir utført av prosjektmedarbeidere i KBT, med rådgivning fra våre engelske samarbeidspartnere.   
  1. Formidling av resultater til blant annet forskere og beslutningstakere 

Pilotprosjekt: Case-studie  

 I pilotprosjektet vil vi undersøke tre ulike case som jobber med recovery i dag, først og fremst i Trondheims-området. Vi vil både bruke intervju og observasjon som metode for å finne ut hva slags arbeidsprosedyrer og -praksiser de har. Det praktiske arbeidet vil komme i gang på nyåret i 2021.  

Pilotprosjektet skal legge opp til et fremtidig prosjekt som favner hele Norge. KBT har fått kvalifiseringsmidler fra regionalt forskningsfond (RFF) med formål om å være rustet til å kunne fremme en søknad om dette. 

Med studien vil vi jobbe for å  

  • identifisere utfordringer og pådrivere knyttet til implementering av recovery-orienterte praksiser i helse- og velferdstjenester i Norge 
  • å kunne si noe om foreløpige og innledende teorier om hvilke praksiser tilsynelatende fungerer, for hvem og ved hvilke omstendigheter og situasjoner 

For å jobbe mot de to overordnede målene har vi formulert tre forskningsspørsmål (arbeidsspørsmål), som danner utgangspunkt for den videre metodiske utformingen i casestudien: 

  1. Hvilke former for iverksetting av CHIME-modellen kan vi identifisere i de tre valgte organisasjonene? 
  1. Hvilke arbeidsprosedyrer og -praksiser arbeider de ansatte med i forbindelse med å implementere recovery og CHIME? 
  1. Hvilke erfaringer har brukere med recovery-orienterte praksiser og tjenester? 
Bilde: Anne HirrichProsjektmedarbeider Anne Hirrich ser fram til å komme skikkelig i gang med prosjektet

Ønsker å bidra til mer målrettet utvikling av recovery-tekning på alle nivå 

For at recovery skal kunne finne sted må det utvikles på flere samfunnsnivå. Det må være forankret på et systemnivå, tjeneste- og tiltaksnivå, samt individnivå hos brukere og tjenesteytere. Prosjektet vil kunne bidra med å gi ansatte i, og brukere av helse- og velferdstjenester, en mulighet til å påvirke utviklingen av dette nasjonale arbeidet. Vi håper at prosjektet vil påvirke videreutviklingen og integrere recovery i nasjonale helseretningslinjer og kan danne et utgangspunkt for fremtidige handlingsplaner.  

For ansatte i helse- og velferdstjenester kan økt nasjonalt fokus bety en tydeligere målrettet utvikling frem mot felles recovery-tenkning. Vi håper at prosjektet kan bidra til at kommunale og nasjonale systemer tilrettelegger for å videreutvikle recovery-tilbud. For brukerne av helse- og velferdstjenestene kan prosjektets utfall bety en forbedring i tjenestetilbudet, i form av et variert tjenestetilbud og tilpasset til forskjellige typer personlig recovery. 

Bakgrunn for prosjektet 

Konseptet recovery er godt etablert internasjonalt, og er blant annet inkludert i Verdens helseorganisasjon sin handlingsplan for mental helse 2013-2020.  Det er imidlertid utfordringer knyttet til det å implementere recovery-konseptet i godt etablerte helsetjenester og -systemer. Dermed er det et behov for å undersøke hvordan tjenester og systemer kan integrere en recoverybasert tilnærming samt hvordan å oppnå recovery-målrettede resultater. 

I Norge tilsier de nasjonale retningslinjene for psykisk helsearbeid at sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør være forankret i tjenestene, men CHIME-modellen er ikke spesifikt nevnt  (Helsedirektoratet, 2014, s. 11) 

Selv om «Recovery» har fått økt fokus i helsetjenestene i Norge, er det fortsatt store forskjeller mellom kommunene og mellom de ulike deler av tjenestene. Noen kommuner har opprettet såkalte «Recoveryteam» og har begynt å anvende CHIME-modellen, men det ser fortsatt ut til å være i en tidlig fase. I en nylig undersøkelse mener 74 prosent av kommunene at tjenestetilbudet i stor eller veldig stor grad recovery-orientert, 25 prosent mener tjenestetilbudet til en viss grad er recovery-orientert, mens to prosent av kommunene mener tjenestene er i begrenset grad recovery-orientert (Nordaunet 2019). 


Denne artikkelen er skrevet av Anne Hirrich, medarbeider i CHIME-prosjektet, og Silje Jørgensen, informasjonsmedarbeider i KBT.  


Denne saken ble opprinnelig publisert hos Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling.