Sagatun

Stine Bekkemellem og Mariann Haukland fra Sagatun Recovery var en flere virksomheter som via ZOOM deltok på fagmesse i Tverrfaglig fordypning ved Høgskolen i Innlandet 15.01.24. De ulike virksomhetene fikk digitale rom og grupper på 5-6 studenter som intervjuet oss, vi hadde 6 grupper som interjuvet oss. Det var mange gode spørsmål og studenter som…

Dette og flere refleksjoner kom fram på denne dagens Recoveryverksted i regi av Sagatun, der tema var empowerment og brukermedvirkning, onsdag den 22.11.2023.

Hovedtema for verdensdagen i år er «Vi trenger å høre til #lagplass». Kårhild Husom Løken, daglig leder ved Sagatun Recovery ønsket velkommen og satte fokus på ensomhet som den største folkehelseutfordringen. Hun påpekte hvor viktig møteplasser er for å motvirke ensomhet og fremme god livskvalitet. Musikerne Dan Viggen, Christina Viola Jacobsen og Jeanette Helleberg fra Sagatun ga oss en stemningsfull minikonsert.

Kårhild Husom Løken ledet oss igjennom kvelden.

Trond Martinsen, leder av Mental Helse Innlandet.

Jon Arne Frøyland, leder på Crux, sammen med en av brukerne på CRUX.

Det var innledninger om betydningen av Mental Helse, LPP, CRUX Hamartiltakene og Sagatun Recovery som viktige møteplasser for tilhørighet, livsmestring, god livskvalitet og det å føle seg betydningsfull.

LPP ved Kårhild viste til at LPP er en støtteforening for pårørende. LPP og Sagatun har mye samarbeid med bl.a pårørendekafe. Pårørende ønsker å være en ressurs, men pårørende har også ofte behov for ivaretakelse for sin egen del. Dette er viktig for å klare og være en ressurs.

Trond Martinsen, Mental Helse Innlandet, viste til tema for verdensdagen  #lagplass og sa at for han betyr det å inkludere de som er ensomme. Han sa at de beste lokallagene er de som har gode møteplasser og at her er det viktig med godt samarbeid med kommunene. 

Jon Arne Frøyland fra CRUX viste til CRUX Barm som et viktig etterverns tilbud, hvor man kan finne tilhørighet og et sted for aktivitet, arbeid et liv med innhold og mening. Med fra CRUX var Dag Frode som har en bakgrunn med rus, flere dommer og sittet i fengsel en rekke ganger. Han kom til CRUX Barm etter ett år i rusbehandling. Etter 1 år var Dag Frode med og startet BUA i 2020. Noe som har betydd alt for han. Dag Frode oppfordrer politikerne til å sørge for ettervern. «Vi kan ikke leve livene våre på offentlige arenaer».

Kårhild (Sagatun Recovery) Helsevesenet må sørge for behandling og en trygg bolig og noe og leve av. Så må vi i Ideell og frivillig sektor og et raust lokalsamfunn sørge for at vi har noe å leve for. Sagatun Recovery består av de tre avdelingene Sagatun Brukerstyrt Senter, Sagatun Recoveryskole og Sagatun Regionale Ressurssenter. Sagatun er et viktig lavterskeltilbud for aktivitet, arbeid, livsmestring og tilhørighet. Sagatun tilbyr ulike kurs og mestringstilbud både i Hamarregionen og i resten av Innlandet. Det er også et ressurssenter for brukermedvirkning, brukerstyring og tjenesteutvikling. For å bidra til god helse og livskvalitet trenger ideell og frivillig sektor et godt samarbeid med de offentlige tjenestene. Vi må ikke ses på som et supplement, men som en viktig del av det totale tjenestetilbudet. Vi trenger derfor et gjensidig og godt samarbeid på tvers. 

Momenter fra den politiske debatten:

Kirsti Hougen (Rødt). Vi må sørge for at folk har et verdig liv, så får de andre tingene komme etter hvert. Grunnlaget legges i barnehagen, hvor god helse legges på sikt. Vi har gode lavterskeltilbud som Sagatun og CRUX. Flere ganger har vi sagt at det må bli slutt på å komme med nedskjæringer på Sagatun. Slike tilbud må styrkes.

Liv Jerven (BBL) ensomhet er vår største helseutfordring, så det må legges til rette for møteplasser. Hvilke møteplasser som passer den enkelte, er individuelt. Jeg må skjønne hva som skjer i kommunene, den viktigste forebyggingen skjer ikke i helsevesenet. Vi har laget ny boligplan her er det viktig at ulike folk bor sammen.

Ole Midtun (SV). Vi er frustrerte over det vi har sett i psykiatrien i flere år, flere får ikke hjelp når de trenger det. Det hjelper lite å prate om det. Vi kan ikke si oss fornøyd med å sende folk ut til ingen ting. Noe av det viktigste vi kan gi dere er forutsigbarhet. Dere burde forvente av oss at vi gir dere det dere trenger. Noe av det viktigste vi kan gjøre i Hamar kommune er å redusere utenforskap. Vi har planbestemmelser at vi skal samarbeide med Ideell og frivillig sektor. Når vi snakker om å spare penger kan vi kutte pengene til Sagatun, men da vil vi få en utgift som er 10 ganger så stor.

Erling Behrens (AP).  Grunnlaget legges tidlig i livet. Vi må gi tidlig hjelp og god forebygging er det viktigste.  Samskaping er noe av det viktigste for å lykkes. Vi har også programfestet frivilligkoordinator på Hamar. Godt ettervern og møteplasser støttes. Vi må gi midler til de gode møteplassene. I dag har vi hørt gode eksempler på lavterskeltilbud. Vi må se menneskene.

Oppsummering ved Kårhild Husom Løken.

Takk til engasjerte politiker. Jeg har tro på at dette vil bli en god periode for Hamar. Vi har vært innom alt fra forebygging til ettervern. Har stor tro på dette. Det offentlige har ansvaret for å gi nødvendig og tilpasset behandling og tilgang til materielle ressurser. Politikerne må ta tak i det å vokse opp i fattige familier. Vi mennesker trenger også noe å leve for. Tilbud som kan gi mening og mestring, redusere ensomhet og gi tilhørighet og sosialt nettverk. Der spiller ideell og frivillig sektor en nøkkelrolle.

Tusen takk til Adrian Johannes Lorentsson, fungerende generalsekretær i Mental Helse Ungdom som ledet oss gjennom debatten. Han viste til at i en god debatt må en forstå hverandre i beste mening. Det vil vi absolutt si at politikerne gjorde i denne debatten. Takk til dere alle for et stort engasjement!

Dan og Jeanette underholdt.

Dan og Christina underholdt.

Adrian Lorentsson fra Mental Helse Ungdom ledet debatten, fra venstre; Kirsti Hougen, Rødt, Liv Jerven, By og bygdelista, Ole Midtthun, SV og Erling Behrens fra Ap.

Det var en mørk og litt trist høstkveld utenfor, men en varm og fin atmosfære i Ankervillaen. Hovedtema for verdensdagen i år er «Vi trenger å høre til #lagplass». Det var innlegg om betydningen av Sagatun Brukerstyrt Senter og Mental Helse, som viktige møteplasser for tilhørighet og meningsfulle hverdagsliv. Geir Risbakken sang egne tekster og Synnøve Sakura Heggem holdt et vakkert foredrag om «Grundtvig og jeg.

Fortellingen om en berømt barnesang og psykisk ubalanse». Synnøve er blant annet prest og hun har skrevet en doktoravhandling om kjærlighetssynet i Grundtvigs salmer. Grundtvig var dansk og levde mellom 1783 og 1872. Han var historiker, pedagog, folkehøyskolenes far, mytolog, politiker, filosof og prest. Han var en kunnskapsrik og samfunnsengasjert person, men også en skjør person som flere ganger i løpet av sitt liv opplevde alvorlige depresjoner. Han har også skapt noen av verdens vakreste salmer, blant annet «Deilig er den himmel blå», som Synnøve fremførte på flygelet i Ankervillaen. Synnøve fortalte også om en periode i eget liv med depresjon og håpløshet, og hvordan dette har bidratt til at hun «kanskje forstår litt mer av mørkets makt midt i livet», som hun selv uttrykte det.

Grundtvig var opptatt av kjærlighet og lyst, – lyst til å leve livet og kjærlighet til menneskene rundt seg og til Gud. Grundtvig ledet en bevegelse som fremmet en frilynt og glad kristendom. De ville bort fra synd og skam og de ville også gi folk flest opplysning og kunnskap gjennom folkehøyskolene. Det var dette, miljøet på Sagatun var inspirert av. For å sitere Synnøve: «Deilig er jorden, synger vi med Grundtvigs venn Ingemann. Da sangen kom til Hamar gjennom folkene på Sagatun skapte den en revolusjon av optimisme og pågangsmot».

Et annet høydepunkt på kvelden var utdeling av Medmenneskeprisen, som i år gikk til Knut Johansen fra Ilseng. Dette var en godt bevart hemmelighet både for prisvinneren selv og for de fleste fremmøtte. Da prisvinneren ikke er så glad i oppmerksomhet knyttet til sin egen person, måtte det litt «vennskapelig luring» til for å få han til å komme, blant annet ved å få han til å tro at det var en annen person som skulle få prisen. Knuts venner klarte også å få «lurt inn» hans søster og svoger, uten at Knut selv oppdaget det. Overraskelsen var derfor stor for Knut da hans navn ble lest opp. Knut er en meget verdig kandidat til å få en slik pris. Det var Rune Lundquist som jobber på Sagatun og som er en god venn av Knut, som leste opp kriteriene for hvorfor Knut fikk prisen. Her refereres noen av punktene:

Årets vinner handler på eget initiativ og legger ned utallige timer i uegennyttig arbeid og støtte til andre.

Personen har en egen evne til å gi andre «det lille ekstra» i hverdagen.

Vinneren beskrives som raus, snill, beskjeden, humoristisk, rettferdig, rett fram. Ujålete, hjelpsom, glad i mennesker og alltid med godt humør og et smil på lur.

Vinneren er den naturlige «vaktmester» mange steder og beskrives som en «potet» som fikser det meste. Han hjelper til der han er, på Blaarud, på Sagatun og på Meierigården og han stiller opp for naboer, venner, familie og andre som trenger hjelp.

Hele hans vesen består i å hjelpe andre, – det være seg med bil, kjøring av møbler, flytteoppdrag, søplekjøring, gressklipping, vedhugging og elektrikeroppdrag for å nevne noe.

Vinneren holder på gode relasjoner og gir uttrykk for å være glad i folk.

Det finnes neppe en person som er blidere og mer omgjengelig enn årets vinner av Medmenneskeprisen. Så prisen til Knut Johansen fra Ilseng er vel fortjent, – det var hele forsamlingen enige om.

Mental Helse delte ut prisen og blomster til prisvinneren, og de delte ut blomster til alle som hadde bidratt for å lage en trivelig og vellykket markering av Verdensdagen for psykisk helse!

Saken er skrevet av Kårhild Husom Løken, som også ledet kveldens program.

Bildetekster: Hovedbilde øverst: Knut Johansen får utdelt medmenneskeprisen av Mental Helse.

Bildene under: Geir Risbakken sang egne tekster og Synnøve Sakura Heggem holdt et vakkert foredrag om «Grundtvig og jeg.

Bildet nederst er Kårhild Husom Løken.

RECOVERYKONFERANSEN 2023 / Publisert: 24. september 2023. Endret: 28. september 2023 Årets Recoverykonferanse var digital og ble sendt her på napha.no 26.september kl. 10.00-13:00 med programleder Kårhild Husom Løken i studio. Mike Slade, Ottar Ness og flere andre foredragsholdere med kompetanse på Recovery stilte. Se programmet Du kan se hele sendingen her: https://napha.no/content/26543/ Source Les…

Dette var tittelen på programmet for Kulturnettverkseminar 03.10.2023, som ble holdt i Hamar Teater.

Guro Mjønerud Solbakken fra Sanderud og Kårhild Husom Løken fra Sagatun ledet oss gjennom dagen. Dagen startet med en sang av Mone Evensen, som skriver egne låter og gir ut egenskrevet musikk. Mone bidrog til å binde sammen programmet på en god måte med sine gripende tekster og fine musikk. Du finner Mone Artist på Facebook.  

Une Cecilie forteller at hun HATET å være ute og gjorde alt hun kunne for å slippe unna turer og uteskole. Men så tenkte hun litt mer over legens forslag og fant ut at hun hadde prøvd alt, og da kunne hun like godt prøve dette også. Hun tok med meg hunden, smurte med seg en brødskive og tok bussen til Marka i Trondheim. Det som skjedde, var som et mirakel:

Jeg satte meg ved et vann, og plutselig kjente jeg at jeg fikk puste. Jeg kjente på en fantastisk følelse av frihet, – for første gang i mitt voksne liv.

Dette endret mye for Une Cecilie og hun forteller videre:

Naturen ble for meg et fristed. Jeg tilbrakte masse tid i Bymarka. Bare for å være ute og kjenne på alle luktene og lydene som er i naturen. Det ble små eventyr i nærmarka gjennom hele sommeren. Jeg begynte å tenke mer på det legen hadde sagt, men jeg kunne jo ingenting om overnatting ute i friluft. Jeg var også mørkredd og redd for det meste.

Redningen ble samboeren min ble med meg på flere overnattingsturer, og jeg fikk låne utstyr av svigermor. Dette gav meg masse glede, naturopplevelser og mestring. Jeg fant etter hvert ut at jeg også måtte klare dette alene, selv om jeg hadde stor frykt for alt som kunne gå galt.

Den første gangen hun prøvde alene gikk det ikke så bra, men en septemberdag i 2017 lyktes hun endelig. Da hadde hun trent og trent gjennom hele vinteren og sommeren med å dra på dagsturer der hun satte opp telt og øvde seg på å lage mat på bål. Hun øvde seg også på å bli kvitt all frykten som hun hadde båret på. Etter 14 måneder med trenging klarte hun endelig å overnatte ute i telt alene, uten å være redd. Hun sov godt hele natta og våknet opp med en fantastisk følelse neste dag. Etter dette måtte hun også utfordre seg selv til å overnatte ute på vinteren. Den første overnattingsturen i telt varte i 12 timer og hun hadde satt opp teltet 20 meter fra bilen og tett på en skiløype, men hun klarte det og det var nok en seier!

Une Cecilie har også sovet ute i hengekøye i 20 minus, – tett ved hytteveggen. Som hun selv sier:

Alt dette er små skritt som gjør at jeg har klart mer og mer. Jeg gjør alltid nye ting, jeg har så mange fine eventyropplevelser. Følelsen av mestring, av glede og av lykke. Jeg har hele tiden utfordret meg selv

Une Cecilie avsluttet foredraget sitt med å si at skulle hun aldri gjort noe hun var redd for, hadde hun ikke gjort noen ting! Vi må med andre ord utfordre oss selv til å prøve litt mer enn vi tror at vi klarer, men ta de små skrittene, slik Une Cecilie sa til slutt:

Tid ute i naturen demper stressnivået i blodet og minsker blodtilførselen til den delen av hjernen som er aktiv ved grubling. Naturen er helt gratis, den er tilgjengelig for alle. Jeg vil inspirere folk til å komme seg ut på kortreist friluftsliv.

Hvordan inspirerer Hamar og Hedmarken Turistforeningen folk til å komme seg ut på tur?

Foredrag med Margrete Ruud Skjeseth, leder i Hamar og Hedmarken Turistforening (HHT),

«Allting går når alle vil det»

Margrete fulgte opp foredraget til Une Cecilie. Hun begynte med å si at det tilbudet som turistforeningen har, forhåpentligvis kan gjøre det lettere å komme seg ut ved at ting er litt mer tilrettelagt og at man slipper å finne ut alt selv, slik Une Cecilie gjorde.  

HHT er nettopp en tilrettelegger for aktivt friluftsliv både i nærmiljøet og i fjellet. HHT er særlig opptatt av å tilrettelegge for at folk skal komme seg ut i naturen, i sitt eget nærmiljø.

«Allting går når alle vil det» – Motto for dugnadsgjengen som har ca 300 frivillige, som legger ned

12 000 – 14 000 dugnadstimer i året.

Hoveddelen av de hyttene HHT har til overnatting ligger langs Rondanestien. Det er ca en dagstur mellom hver hytte.

Fellesturer med turledere:

Barnas Turlag (0-12) med foreldre eller andre foresatt.

Turboklubben startet i fjor høst. Hamar, Ottestad, Moelv. En ettermiddag annenhver uke.

HHT ung (13-25 år) + unge voksne (18 år og oppover)

Fellesturer voksne nærmiljø og i fjellet.

Fjellsportgruppa.

Onsdagsgruppa (for de som kan gå på tur på onsdag formiddag)

Kurs

Mandagsturen i Hamar.

Tirsdagstrampen i Løten.

Familiedager/arrangement slik som «Kom-deg-ut dagene».

HHT ønsker at folk skal bli med på tur ut fra hva som passer for seg, og ikke fordi man tilhører en spesiell gruppe.

HHT har mange hytter til utlån. Den største fordelen med å være medlem i DNT (Den norske turistforening) er at man får tilgang til rimelig leie av hytter som er spredd utover hele landet. Det er ubetjente og selvbetjente hytter. Det er forhåndsbestilling for ca halvparten av hyttene.

Stier i nærmiljøet og i fjellet. Skilting og merking. De røde T-ene hører til på fjellet, de blå merkingene hører til i skogen. Det er 30 km med løypenett på Ilsengstiene som går over eiendommene til en rekke grunneiere. Ilsengstiene er kåret til Norges beste turrute.

HHT gir ut et blad med oversikter og all informasjon ligger på www.HHT.no Alle tur-ruter ligger på UT – appen. Turboka 90 turer i Stange, Løten, Hamar og Ringsaker.

Samtale med Une Cecilie.

Guro og Kårhild hadde en samtale med Une Cecilie, som gav oss mange gode tips om hvordan bruke naturen. Une Cecilie snakket om naturen som sitt mentale pusterom, der det var godt for henne å være alene og bruke sansene sine og ta inn synsinntrykk, lyder og lukter som er i naturen. Det er et råd vi vil gi videre til dere som leser dette; Vi mennesker trenger å koble helt av, skru av mobiltelefoner og annet digitalt utstyr og skjerme oss for alt som skjer på sosiale medier. Da er naturen et godt mentalt pusterom der vi kan være oss selv fullt og helt. Så kan vi veksle på med turer og gode opplevelser sammen med andre når vi har behov for å være sammen med noen.

Det å være i naturen og bruke friluftsliv som et verktøy for livsmestring, tilhørighet og opplevelsen av god livskvalitet, er en god overgang til dagens siste tema som var informasjon om tilbudene som Kulturnettverket og Sagatun Brukerstyrt Senter har. Det er kortreiste turer for de som trenger å komme i gang og som bidrar til å vedlikeholde god form, og det er toppturer og lengre turer som er et mål å strekke seg etter. Line Merete Libak som jobber på Sanderud i Enhet for aktivitet og Recovery, er den som leder Kulturnettverket. Hun var dessverre syk i dag, så Guro Mjønerud Solbakken presenterte tilbudet for oss. Se www.kulturnettverket.no for å få mer informasjon om hva som skjer.

Carl Sørum er den som leder tilbudet om friluftsliv på Sagatun, gjennom et prosjekt som heter «Friluftsliv for alle» og som får økonomisk støtte fra Innlandet Fylkeskommune. På nettsiden til Sagatun Brukerstyrt Senter finner du informasjon om tilbudet, og du kan ta deg en tur til Sagatun og få mer informasjon der. Vi har åpen kafe hver dag mellom kl. 11.30 – 14.00. Se www.sagatun.no for mer informasjon.

Mone Evensen rundet det hele av med en tekst av Jahn Teigen og Kårhild og Guro takket alle for en flott dag! Vi håper alle har fått like mye inspirasjon som oss!

Skrevet av Kårhild Husom Løken.

Samlingen handlet om brukerstyring i teori og praksis, og den nye opptrappingsplanen for psykisk helse med spesielt fokus på kunnskapsbaserte lavterskeltilbud. Arild ønsket velkommen og understrekte viktigheten av brukerstyrte senter, og jobben vi gjør. Kim Åge satt oss godt inn i satsingen på kunnskapsbaserte lavterskeltilbud fra Opptrappingsplanen for psykisk helse. Han understrekte at psykisk helse er et av de viktigste målene fra regjeringen, og at kommunene skal sikre de som har behov for det meningsfull aktivitet, tilhørighet og mestring. De brukerstyrte sentrene må fremme sin egen viktighet og er viktige arenaer for tilhørighet, meningsfull aktivitet og mestring, var et av rådene fra Kim Åge. Han viste til at vår rolle som brukerstyrte senter bare blir viktigere fremover, spesielt sett i lys av helsepersonellkommisjonen, og at vi vil mangle fagfolk fremover. Oppgavene må fordeles på flere. Kim Åge viste til Sagatun som et godt eksempel på brukerstyring.

På denne samlingen var det med brukerstyreleder/brukerrådsrepresentant, daglig leder/styreleder og erfaringskonsulent fra de ulike sentrene. De 4 brukerstyrte sentrene som var til stede, presenterte seg kort. Midtpunktet Brukerstyrt Senter Grue, er det nyeste av sentrene og er med på den første av disse samlingene. De skal være en sosial møteplass hvor det er rom for alle og bruk for alle. De har mange aktivitet, har godt samarbeid med kommunen og i fjor arrangerte de Verdensdagen for psykisk helse. Havang Brukerstyrt Senter, Lillehammer, har mange aktiviteter og trekker spesielt frem pårørendesatsingen og Havang konferansen. Du kan lese mer om Havang på https://havang.no/

Stabburshella, Fagernes trekker frem at de har mange aktiviteter og var med å lage refleksjonskort sammen med KS. Her kan du se film om Stabburshella http://stabburshella.com/om-stabburshella/

Sagatun Brukerstyrt Senter er både lokalt og regionalt brukerstyrt senter og har mange kurs, recoveryverksted, aktiviteter og ikke minst er en sosial møteplass. Du kan lese mer om Sagatun her www.sagatun.no .

Mariann og Rune hadde et innlegg om brukerstyring i praksis. Noe av det de trakk frem som viktig var, at brukerstyret ble vist tillit og mulighet til å ta ansvar. Det å ha et mandat med klare rammer på hva brukerne skal bestemme og hvordan brukerstyringen skal foregå. Det vil si avklaring av roller, ansvar og struktur på det enkelte brukerstyrte stedet. På Sagatun har vi erfart at det har vært positivt med en ansatt som er med på brukerstyremøter og gir råd og tips om det trengs. Som innledning før gruppearbeidet ble det poengtert at vi kan hente inspirasjon fra hverandre, men et brukerstyrt sted må justere og finne ut hva som fungerer best på eget sted. Etter aktiv jobbing i gruppene er dette noe av det som kom frem.

Gruppearbeid 1

«Hvordan kan brukerstyring bidra til meningsfull aktivitet, tilhørighet og mestring?»

Bli sett og hørt, gir tillit

Være til nytte

Alle er likeverdige

Brukerstyring gir trygghet.

Eierskapsfølelse være en ordentlig del av noe.

Mestring i aktiviteter

Tilrettelegging for personlig utvikling.

Gruppearbeid 2

«Hva er mulig hos oss, for å få til god brukerstyring? Rammer, begrensning og muligheter».

Tillit gir involvering og ansvar som fører til engasjement

Rammene kan diskuteres og prates om. Økonomi kan gi begrensninger og muligheter

Begrensning kan være økonomi.

Be om å få oppgaver og ansvar

Synes det er bra som det er

Rammene kan være både økonomi, men også rammene brukerstyring skal skje under.

Tydelige rammer – letter brukerstyringen.

Arild oppsummerte samlingen og viste til filmen om Stabburshella, «Kraftsenter for medskapelse». De brukerstyrte sentrene er viktige kunnskapsbaserte lavterskeltiltak og det dere representerer kan bli hjemmel pålagt. Gå til kommunene deres og forklar dem hvorfor dere er så viktige var de siste rådet til Arild. 

Mariann mener med det vi har hørt i dag er alle sentrene «kraftsenter for medskapelse», som bidrar til tilhørighet, mening og mestring.

Samlingen ble evaluert og noe av det som kom frem var som viktigst var «Hvordan best få til en god brukerstyring» og «Informasjon om opptrappingsplan, informasjon fra statsforvalteren, informasjon om brukerstyring. Ikke brukerstyrested, men brukerstyrt sted».

«Takk for en lærerik dag. Håper på flere sånne🥰» sitat fra evalueringen

Referent Mariann Haukland

Siw Anita, Mariann og Rune hadde ansvaret for dagens Recoveryverksted, som handlet om Introduksjon til Recovery, CHIME-modellen og Skipper og los rapporten. De tre delte fag og erfaringer.

RBS på Arendalsuka. Bak: Rune, Cecilie og Kårhild fra Sagatun, Ann-Kirsti fra Bikuben, Arthur og Mona fra Vårres. Foran: Silje fra KBT og Mariann fra Sagatun. ROM-Agder var også til stede under arrangementet. Arrangement om fremtiden for psykisk helse- og rusfeltet En uke hvert år fylles Arendal til randen av folk sultne på ny kunnskap,…

På grunn av økonomisk usikkerhet knyttet til arrangementet, ser vi oss dessverre nødt til å utsette den fysiske konferansen til 2024. Vi er godt fornøyde med programmet vi hadde satt i år, og kommer til å beholde så mye som mulig av det i 2024.
Webinar 26. september klokken 10-13